DP 4
MAT OG STELL
DP 4 -1
Det er en stor fordel med hensyn til mestring, eksempelvis i
stellesituasjonen at det finnes fram til en god rutine som alle pleiere
holder seg til – en tiltaksplan / pleieplan.
Over tid vil selv en glemsom beboer lære rutinen, bevisst eller
ubevisst, oppleve forutsigbarhet og føle trygghet.
Dette styrker også muligheten for å ivareta beboerens egne
ressurser og egen selvfølelse.
DP 4 - 2
Vi bør være omtenksomme og ta hensyn til den enkeltes behov og
ønsker når vi forbereder spisesituasjonen.
Mange har vanskelig for å velge, andre blir forvirret når det står for
mange ting foran dem og kan kun konsentrere seg om en` ting av
gangen!
Noen spiser best når de får sitte alene og i ro inne på sitt eget rom,
mens andre spiser kun når de ser at andre spiser eller når de får hjelp
av pleier i mer eller mindre grad.
DP 4 - 3
Dersom vi forbereder så mye som mulig foran et måltid, slik at vi i
minst mulig grad, må reise oss eller gå rundt å tilrettelegge ting, mens
våre beboere spiser er dette en stor fordel og letter spisesituasjonen
vesentlig både for oss selv og våre beboere! Når måltidet begynner, vil
de trenge all vår hjelp og oppmerksomhet.
Vår oppgave er å skape den ro og trygghet de behøver, for å bevare
konsentrasjonen og gleden under måltidet!
DP 4 - 4
Vi får ikke sette for store krav til egen mestring, verken i spise eller
stellesituasjonen! Vi bør tilrettelegge på en slik måte at beboeren
mestrer situasjonen og oppgaven på en god måte, særlig hvor andre
beboere er tilstede, og slipper unødige korrigerende kommentarer.
DP 4 - 5
Som i forberedelse til et måltid er det også viktig før et stell å sørge
for å være godt forberedt!
Alt nødvendig til stellet bør ligge på plass og innen rekkevidde før
stellet starter! Da slipper vi å måtte forlate beboer kanskje i en
vanskelig situasjon, for å hente ting.
Både vi og våre beboere blir tryggere!
DP 4 - 6
Vi bør gi beboer mulighet til å utføre så mye som mulig selv,
men uten å kreve eller forlange noe som blir for vanskelig!
Gi ros og oppmuntring!
Gir vi så vår hjelp på en glad, lett og selvfølgelig måte gjør vi det mye
lettere for personen med demens å ta imot hjelpen, uten å føle dette
som noe nederlag.
Vi fokuser på det som han eller hun faktisk mestret ikke på det de
ikke fikk til!
DP 4 - 7
De fleste beboere trenger mer eller mindre hjelp til av og påkledning,
morgen og kveld. Det er da viktig for pleier som skal hjelpe, å vise
fram, og å holde et positivt fokus på det som skal på, fremfor det som
skal av. Det er viktig at denne situasjonen ikke oppleves som et
overgrep!
Personen med demens føler at han eller hun har mistet mye, og de
gamle kjente klesplagg kan fort bli en av de få trygge holdepunkt,
i en ellers utrygg og uforutsigbar tilværelse.
Bruk den nødvendige tid til å kape trygghet på en rolig måte.
Noen ganger må vi akseptere at vi ikke alltid kommer så langt med det
vi mener så godt! Kanskje kan det hele vente litt, kanskje må det
vente til neste dag.
DP 4 - 8
Vi sitter gjerne et par minutter på sengekanten når beboer skal til å
sove dersom han eller hun signaliserer at dette gir ro og trygghet.
Vi demper belysningen i rommet, men ikke så mye at det skaper
utrygghet. Sørger for at gjenstander som er viktig for beboer, en
rullator, en veske, et par sko, et klesplagg, et kosedyr o.l. er i
nærheten så de kan falle til ro.
Viktig er også, at de ikke går sultne til sengs.
Aftenbønn er noe mange også setter stor pris på og kanskje har hatt
som vane gjennom alle år.
