DP 2

 DP 2 - 1

I kommunikasjon med personen med demens er det en stor fordel å

snakke så rolig og tydelig som mulig.

Unngå å heve stemmen unødig. De av oss som har en kraftig stemme

bør forsøke å dempe den litt.

 DP 2 - 2

Vi bør ikke føre høylytte samtaler med andre kollegaer når våre

beboere er tilstede, da dette fort skaper uro og utrygghet.

 DP 2 - 3

Når vi har behov for å gi en beskjed om noe som skal skje til personen

med demens, bør vi forsøke å unngå ord som: "Du skal" eller "Du skal

ikke". Dette fordi det fort kan virke autoritært og nedlatende.

Vi forsøker å gi beskjeder på en høflig, rolig men tydelig og enkel

måte! En' beskjed om gangen, uten å skissere for mang valgmuligheter,

da dette fort vil skape utrygghet og forvirring.

 DP 2 - 4

Hele tiden bør vi også være bevisst vår nonverbale kommunikasjon,

hva vi utrykker gjennom vårt kroppsspråk!

Personen med demens forstår ikke alltid hva vi sier men leser vårt

kroppsspråk desto tydeligere.

En rolig, sikker og positiv opptreden skaper ro og trygghet!

Når våre beboere er rastløse og utrygge kan ord fort komme til kort.

Om nå pleier selv setter seg ned med våre beboere med vekt på et

tydelig avslappet kroppsspråk kan dette alene være med å skape ro,

trygghet og harmoni igjen.

 DP 2 - 5

Når vi stiller spørsmål til våre beboere er det ikke alle som er i stand

til å gi et riktig svar. Dette gjelder også spørsmål som kan besvares

med ja eller nei. Er vi i tvil om hva personen med demens virkelig

mener så spør vi gjerne en pleier som er godt kjent med ham eller

henne.

Vi bør ellers være forsiktige med å stille spørsmål før vi vet i

hvilken grad personen med demens er i stand til å svare.

Følelsen av, ikke å kunne svare når andre spør, er en vond følelse av

nederlag, som svekker selvfølelsen og kan vekke uro, irritasjon og

angst.

 DP 2 - 6

Mange personer med demens har svært vanskelig for å forholde seg til

våre ord og forstå hva vi mener. De kan svare ja eller nei uten helt å

forstå hva de svarer på. Spør vi om de vil ha mer å spise svarer de

kanskje nei, men kommer vi i stedet og tilbyr mat fra et fat vil de

gjerne ha mer. Å vise hva vi mener blir derfor ofte svært viktig!

 DP 2 - 7

Mange beboere maskerer sitt kontaktbehov. De ber ofte om hjelp til

noe de i øyeblikket egentlig ikke trenger hjelp til, i den hensikt å få

vår oppmerksomhet og nærhet.

Imøtekommer vi dette behovet på et tidligere tidspunkt vil de slippe å

maskere sitt kontaktbehov.

Noen vennlige og oppmuntrende ord, et godt smil eller en god klem

vil ofte gjøre underverker!

 DP 2 - 8

Flere beboere har vanskelig for å kommunisere verbalt og faller fort

utenfor. Det er viktig at disse ikke blir glemt! De trenger særlig ros og

oppmuntring, mens de andre lytter, for å styrke deres selvfølelse, da

de ellers med sterkt reduserte språkferdigheter har vanskelig for å

hevde seg sosialt i gruppen.